I am beginning to forget things.Like my reading glassesor the sentence I just readwhat I was about to saywhy I am having a conversationwho this very familiar person is Today, I found myself staring at my screen, having no idea why I opened my laptopoblivious to the fact that the bell rang several minutes agoI…
English is my first language. I believed it to be the language of my parents, until my mother told my six-year-old self that she was in fact Norwegian. From the time she relocated me from London, I only spoke English with my father. Every night, I’d close my eyes and tell him about my day,…
This is what I remember: Your cheeks didn’t sting. I pitied the children who had to hug bearded, itchy-stinging men good night. You smelled of strong tobacco and sweet pot, not bitter sweat, like the miners, or spicy, like Joe. You laughed a lot. You had long legs that never tired, and a voice that…
You took me to church. You let me swim in the coloured light swirling in through the tinted windows, let me stroke the golden cape of Their Lady (not ours, you said, we spend our money feeding the poor now, rather than erecting statues of poor people who’s been dead two thousand years) and you…
Jeg sa jeg ville skrive om jobb, ikke sant? Nå vurderer jeg å si opp hele jobben. Jeg har vært sjukemeldt i tre dager, og sjefen ringte i dag. Det er ikke hverdagskost, sjefen min er ikke en sånn som vanligvis ringer sjuke medarbeidere for å spørre hvordan det går. Det gjorde hun ikke denne…
Jeg skulle ønske jeg kunne sende deg dette brevet. Eller enda bedre, at jeg kunne si det som står her til deg direkte, at vi kunne prate sammen om fortida. Men minner gjør deg visst vondt, prøver jeg å dele noen av mine, slipper du dem som om de var glødende kull. Du avfeier de…
This too shall pass. You will not be lost forever. I promise. In the meantime – hold on to the things you have. Remember your name, even though no-one will ever use it again. Cling to the language in which you learned to think, cling to the teachings in which you were raised to believe,…
Mamma sa en gang at du var litt mystisk. Jeg skjønte ikke hvorfor, på bildet på nattbordet mitt hadde du alminnelig blå-grått hår med store permanentkrøller og en fryktelig vanlig storblomstrete kjole. Du smilte som man gjør på bilder, høflig og ikke for bredt, øynene dine var grå og ikke av den typen som glitrer…
Jeg tror du skjønte hva du gjorde for mamma. Du må ha visst at hun ikke hadde klart seg uten deg. De dagene jeg brukte på å lese ut Donald-samlingen første gang til lyden av klokkespillet til Rebel, brukte du på å sitte i sofaen vår sammen med mamma og studere papirer og fylle ut…
Jeg må ha vært tung å bære. Jeg tenker på det hver august, når de nye førsteklassene finner plassene sine i skolegården. Det er alltid noen som ikke kan lekene, ikke forstår spillet, ikke skjønner at de voksne lyver. Som tror at det er sant at de alltid skal si ifra, som tror det som…
Siden jeg overtok den gærne tredjeklassen jeg er lærer for om dagen, har jeg tenkt på deg hver eneste dag. Hva ville Anders gjort, har jeg tenkt, hva ville Anders gjort nå? Det er kanskje underlig at det er du som er mitt store lærerforbilde, du var jo aldri læreren min. Men ingen lærer har…
Husker du meg? Jeg har løfta deg opp med ski og staver og termodress og løpt hujende rundt og rundt skiløypa utenfor skolegården med deg. Ned den lille slake bakken hukte jeg meg ned så det skulle gå fortere, hvinte så det skulle bli ekstra spennende.«Vil du mer?» spurte jeg.«Ja,» lo du, igjen og igjen….
Hun heter Anette. Hun er vidunderlig. Jeg gleder meg til å gå på jobb i morgen. 9 kommentarer Tulla · 01. 12. kl. 17:50 Så bra! Og at du fikk en flink en! De vokser ikke på trær. Arne Krossvold · 01. 12. kl. 22:02 Nei, det skal være sikkert og visst. Jeg har vært…
Jeg skulle ønske dere levde enda. Det er så mange spørsmål jeg gjerne skulle stil dere, spørsmål jeg ikke klarte å formulere den ene gangen jeg faktisk traff dere. Da var jeg bare rasende. Nå lurer jeg på hvorfor jeg var så sint. Hva hadde dere egentlig gjort? Jeg veit at dere var dypt religiøse,…
Dette er et brev jeg aldri trodde jeg skulle komme til å skrive. Jeg hadde nesten glemt at du fantes, faktisk. Du var jo ikke den mest minneverdige læreren man kan tenke seg. Og det er helt greit, det, altså, det er sjeldent folk som husker gymlærerne sine godt sier noe positivt om dem.Jeg kom…
Det har ikke vært bare lett å være lærer for klassen din. Ofte føler jeg at jeg lyver, når jeg sier at dere er verdens beste gjeng, eller at jeg er kjempeglad for å få være læreren deres. Jeg har ærlig talt savna den gamle jobben min ganske mye, jeg har savna å komme inn…
I går hadde jeg bilen min på verksted for å skifte ei jævla lyspære. Arne, 18, skjemmes ned i skoene, men de lager bilene sånn nå, at man ikke får skifta ei pære uten spesialverktøy. Det skulle vært kriminelt. Det er ikke bare-bare å bygge sin egen bil lenger, heller. Jeg hadde neppe fått EU-godkjent…
Jeg vurderte å begynne dette brevet med noe mindre vennlig – hei, for eksempel, eller til, eller jævla. Så blei det kjære, likevel – jeg har jo vært glad i deg, på en måte. Og jeg er for lengst ferdig med å hate deg. Jeg er åpen for at det er mulig at du redda…
Som jeg savner deg! Hver gang Moa er hjemme på besøk noen dager går jeg rundt meg sjøl, dels fordi jeg savner han, men mest fordi jeg er så misunnelig. Jeg vil være med, sånn som i gamle dager. Jeg vil slenge meg ned i putehjørnet i stua og spise sukkermandler og te med kardemomme….
Jeg lurer på om du husker meg? Hvis du gjør det, gjetter jeg på at du ikke tror at jeg husker deg. Vi hadde jo ikke så mye å gjøre med hverandre, ikke nok til at jeg skjønte hva jobben din egentlig gikk ut på, i alle fall. Jeg gikk ut av grunnskolen overbevist om…
Jeg hadde glemt hvordan savn kjennes. Nå kjenner jeg det igjen, og når jeg ligger i mørket og verker i hver pore, når hendene mine dunker og svir fordi de ikke kan stryke han over håret, når lungene mine truer med å slutte å puste fordi oksygen uten Moa-partikler i ikke virker uansett, må jeg…
Å ikke stå fram med navn har mange fordeler. Jeg bryter ikke taushetsplikten, jeg henger ikke ut familien min. Det har noen ulemper også – jeg tenkte at det sikkert ikke var noen som gadd å lese det jeg skriver, at ingen kom til å tro meg. Jeg hadde ikke tenkt på at noen kunne…
Det blei spurt etter Gærne-Fridas historie her på bloggen min, og jeg tenker at du hadde hatt godt av å høre den. Av å vite hvem du har hatt boende i utkanten og aldri stilt et fornuftig spørsmål. Aldri invitert til skolen for å fortelle for ungene, aldri laga dokumentarfilm eller skrivi så mye som…
Jeg skjønner at du la meg for hat. Du hadde jobba hardt for den statusen du fikk, for å stå på scenen og rappe, for å få venner, for at noen skulle finne på å kjøpe kondomer til deg. Det er ikke din skyld at du ikke er utstyrt med nok empati eller omsorg eller…
Husker dere det brevet jeg en gang fikk fra søstera til faren min? Det som gjorde at jeg ville gå på elva eller riksveien men endte hos Jon Kanon fordi faren min var død? Jeg fant det i en eske: Dear Nephew.I do hope this letter finds you well. My name is Mary, and I…
I am coming for you.Your day of reckoning is close at handI will hand you your sentence I have judged you not a manbut a disgrace!For the span of my life I have carried your shame as my ownlike a slave mark engraved on my collarboneFor all to see, I wasn’t worthy, my own father…