Økonomiunderskudd, demokratiunderskudd

I år har jeg kjent på at valgkamp og deltakelse i demokratiet ligger ganske langt opp i behovspyramiden. Det er ikke overskudd til sånt før man har dekka grunnleggende behov for næring, bolig, varme, helse og sikkerhet, både for seg sjøl og sine nærmeste. At jeg ikke har drivi valgkamp skyldes greier ingen politiker kunne gjort noe med, men jeg lurer jo på hvor mange som rett og slett ikke kan prioritere å stå i kø for å stemme når kreftene må spares til å stå i kø for å få utdelt mat.

Regjeringa har to år på seg til å ta fattigdomskrisa såpass på alvor at de folka som vanligvis stemmer på dem får overskudd til å gjøre det igjen. Hvis ikke er jeg redd resultatet ved neste valg blir veldig mye verre enn dette. Og får høyresida styre både landet og kommunene er det ingen utsikt til en fremtid der demokratiet er noe annet enn en luksusaktivitet for borgerskapet.