Apartheid

Visste du at det var britene som oppfant konsentrasjonsleirene? Under boerkrigen (1898-1902, etter at boerne først hadde blitt presset nordover fra Kapp-provinsen) sperret de 200 000 kvinner, barn og gamle inne i leire der minst 25 000 døde for å få kontroll over diamantforekomstene i oranjefristaten. Traumet var medvirkende til enkelte boeres seinere behov for full militær kontroll og innføringa av apartheid – de visste jo hvor galt det kunne gå for den som er militært underlegen. Og jeg anerkjenner boernes tap og traume, men jeg er glad for at ingen noen gang har bedt meg presisere det før jeg kunne øse ut min sorg over de svarte småguttene de skøyt for sport under marsjen nordover, over alle alle de svarte mennene sendt på tvangsarbeid, over barn og voksne torturert ihjel i fengslene. Selv i 1988, da frigjøringsbevegelsen utførte 300 væpna angrep i Sør-Afrika fikk jeg sørge over skuddsåret på leggen til pappa og den døde kroppen til onkelen min forlatt av politiet som skøyt han som om han var ingenting verdt, jeg vokste opp i et land der de aller fleste var enige om at det ikke er greit å skyte unger eller torturere politike motstandere ihjel. Jeg husker følelsen av å sitte her og se apartheid-politiet skyte barn som kunne være mine fettere og kusiner, på min alder, på tv. Jeg orker ikke forestille meg hvordan det hadde vært hvis boerne hadde stengt vann og varme og mattilførselen til Soweto, om de hadde bomba Baragwanath og sluppet sprengstoff tilsvarende en halv atombombe over slektningene mine.

Jeg kjenner igjen apartheid når jeg ser det. Og ingen historiske traumer, ingen følelse av utrygghet, inget behov for kontroll kan forsvare apartheid, okkupasjon og folkemord.

Amandla ngawethu, palestinske søsken.