Bursdagen til Siw

I går var jeg i bursdagen til Siw. I løpet av kvelden kom vi frem til at vi har kjent hverandre i tjueen år, Siw og jeg, siden hun var husgjest i huset jeg var med på å okkupere, gamle Storo gård, tjue kuldegrader inne og rotter i veggene, men tjukobla strøm til tv’en og hjemmelaga rødvin i veldig store dunker.

Siden spilte Siw gitar, og så sang hun, og så begynte hun å sjonglere, tre baller, kult, fire, wow, kjegler, oi, flammer?! Seriøst!? Og så begynte Siw å gjøre rare sirkusting, akrobatikk og sånt, hun gikk på sirkusskole, hun starta sirkustrupper og turnerte med forestillinger. I dag kjenner Siw ca. alle sirkusfolka i hele verden. Når Siw feirer bursdagen sin med å sette opp varieteforestilling på Cafeteateret, da er man drita heldig som blir invitert.

Der var det folk som kunne trylle med baller og kuler og kjegler og kroppene sine. Ikke to eller tre, nei, par etter par etter par etter artist etter artist som fikk de andre sirkusmenneskene til å plystre begeistra og oss outsidere til å gispe, klynke og gni oss i øynene.

Midt i denne helt seriøst utrolige line-up’en, på samme scene som Siw sjøl og fabelaktige Darina og barndomshelt Håvve og de mest fantastiske mennesker jeg aldri har sett før, fikk jeg dra dikt. Det ene har jeg lyst til å dele med dere. Det er en remake av noe jeg skrev for halvannet år siden, som ikke var så bra, men som jeg sikkert posta likevel, uerfaren som jeg var. Nå ser det sånn ut:

På nittitallet gikk jeg først i demonstrasjonstog.
Amandla! ropte jeg
det betyr makta
Awethu! svarte de andre
det betyr til folket

Vi mente ned med apartheid,
sett Mandela fri
la de hvite få svi
men jeg ropte
Amandla
og de svarte
Awethu.

Men
makta til folket
gir ikke meg
nærhet til makta
folket er en fjern masse
de massekommuniserer seg til massepsykose
folket er et masseødeleggelsesvåpen
og jeg skjelver i buksene
skjelver i hjertet
for folket
liker ikke homoer
liker ikke muslimer
liker ikke pønkere
liker ikke negre
liker ikke meg

og folket
har fakler
å tenne bålet med
folket
har slipstein
å kvesse stålet med
folket
er bødler!

Politibetjenter som sakte kveler den svarte bussjåføren
ambulansesjåfører som ikke hjelper den svarte småbarnsfaren
den hatefulle som skyter – og skyter – og skyter

som lar meg se ambulansesjåfører med tårer i øynene og pulsårer mellom fingrene
Campingturister som redder liv i kuleregn
folket
med hjertet i den ene hånda
med roser i den andre hånda
ingen fakler
inget stål.
Folket er negerhomojøder!
Folket er muslimske pønkere!
Til folket med makta!
Amandla!
Awethu!