Skoleturne, Rasismens poetikk

Høstens høydepunkter:

– Jeg har lært at det ikke er jeg som er hårsår.

– Jeg har aldri snakka om rasisme før, men nå kan jeg ordene.

– Jeg har skjønt at jeg ikke er aleine.

– Jeg følte alt du sa.

– Takk for at du kom. Nå tror jeg lærerne må ta på alvor at vi har et problem med rasisme i denne klassen.

– Det er ingen som veit at jeg er same, men jeg ville bare si det til deg.

– Jeg ville bare si at du feilkjønna meg i sted.

Jeg har møtt så sjukt mange fine elever, de lytter med hjertene sine og stiller skikkelig brainy spørsmål og forteller så hjerteskjærende og oppløftende og spinnville og fine historier og gir meg så mye håp og inspirasjon! Jeg har blitt utfordra på interseksjonalitet av elever som aldri har hørt ordet, hørt skjørhet fornuftig nyansert av elever som aldri har hørt om white fragility, jeg har fått så mye kjærlighet og jeg elsker ungdomsskoleelever. Og nå er det over. God jul, folkens.