Boblelunsj

I går holdt jeg konfirmasjonstaler igjen. Det er alldeles latterlig hvor fort de går, årene mellom disse konfirmasjonsoppdragene. Konfirmantene var akkurat like søte som i fjor og familiene var like tårevåt stolte og bunadene like side og store over brystet og lakkskoene akkurat like vanskelige å stokke føttene i. Nok om det, liksom. 

Jeg spiste et knekkebrød før jeg dro. Angra litt på mengden da jeg oppdaga at det ikke fantes glutenfri mat på Eidsvoll. Det ble en kokosrull til lunsj klokka ett, og da jeg satte meg på toget klokka halv fire var jeg skikkelig sulten. Ikke særlig begeistra da det ble annonsert buss for tog fra Lillestrøm til Oslo. Ikke særlig begeistra da den første bussen ble full og jeg måtte inn i den andre som var så høy at den ikke kom under broa ved togstasjonen og som måtte kjøre om Strømmen. Klokka var fem før jeg var inne i byen og jeg hadde gått fra sulten til skjelven.

Det er da jeg finner ut at jeg skal gå hjem til Majorstua for å lage meg middag. Økonomisk og næringsmessig fornuft, jadda. Jeg kom et godt stykke opp i Grensen før jeg skjønte at beina neppe kom til å bære meg. Og så hadde jeg hørt noen rykter om at de hadde fått kjøkken på Elsker etter nyåpninga forrige uke, og der kjenner jeg vel alltids bartenderen i alle fall, tenker jeg, jeg kan spise i fred men med en eller annen jeg liker i lokalet. Dermed svinger jeg inn døra på hjørnet av Shesteds plass. 

Lokalet var bare halvfullt. Men det var halvfullt av folk jeg kjenner. Venner jeg ikke har sett på en stund, venner jeg treffer ganske ofte, venner jeg ikke har sett på årevis. Dessuten var lokalet stappfullt av mat. Og av cava.

Det viser seg at Elsker serverer boblelunsj på lørdager. De fleste av de nevte vennene hadde kommet klokka tolv og var langt nede i den fjerde flaska cava. De var naturlig nok boblende glade og søte, og jeg fikk både dødsgod mat og deilige bobler og så litt vin og så litt flere bobler, og så skjønte jeg at jeg satt ettertrykkelig fast og måtte invitere hun jeg egentlig skulle møte den kvelden ned. Dermed ble den kjappe lunsjen til en helaften som ikke tapte seg før dj’en gikk på klokka elleve og trodde festen nettopp hadde begynt. Det syns alle vi som var ferdige med både forspiel og fest og klare for et noe roligere nachpiel var litt slitsomt, så etterfesten tok vi på kunstnernes hus.

Du har sikkert skjønt det. Dette er en ren reklamepost. Det er fordi jeg vil tilbake neste lørdag, og da håper jeg at jeg kan få enda flere søte mennesker på maten. Deg, for eksempel.