I påska spanderte jeg på meg skikkelige blyanter, skikkelig tegnepapir – og tid til å tegne. Det er en deilig unyttig luksus, for jeg kan ikke tegne. Ikke sånn og forstå at jeg ikke kan tegne en hånd eller en motorsykkel sånn at du skjønner at det er en hånd eller en motorsykkel. Og slett…
Atle Christiansens anmeldelse av romanen Transit, Aftenposten 11. april. I dag kan jeg lese i aftenposten om romanen ”Transit” som er debuten til Katrine Nedrejord. Det er en stilsikker debutroman, kan jeg lese. Et solid stykke arbeid. Det handler om å miste seg selv og å komme tilbake som en annen enn den man var. Nedrejord…
Jeg har vært på info-møte om e-bøker. Jeg tror kanskje alle andre som har noe med forlaget mitt å gjøre var invitert, men det var ikke akkurat fullt hus. Heldigvis gikk de ikke glipp av så mye, for det var ikke så innmari informativt heller. Det var veldig mye matte. Jeg er ikke så god i…
Jeg har jo lest litt i påska, også. Lite minneverdig krim som vanlig, krim er som csi-episoder – god tidtrøyte, og etterpå husker jeg ingen ting. Men så har jeg endelig fått lest Den siste viking av Johan Bojer, en sagnomsust bok som jeg jo har skjønt at man bør ha lest, omtrent som Bjørnson…
For snart tjue år siden opplevde jeg nervøsitet for aller første gang. Det var ikke første gang jeg sto på en scene, jeg var ikke noe flinkere til å finne skjepper til mitt lys som unge enn jeg er nå, men danseoppvisninger på skolen eller en liten rolle i en av Elisabeth Gordings oppsetninger ga…
Til Cathrine Sørlies minne. I går var hun smertepasient.I dag er hun død.Men det var ikke smertepasienten som døde, det var jenta i lett sommerkjole første skoledag, var den rosa eller hvit? Lysegul, kanskje? Jeg husker ikke lenger, men jeg husker sløyfene i håret. Det var august 1982 og jeg fikk bare olastoff eller klare, kjønnsnøytrale…
Torgrim Eggen skriver ofte morsomme bøker. Han er så rar at jeg for en gangs skyld kan lese noe på norsk og kjenne igjen universet det skrives fra, den skeive vinkelen og det skeive blikket. Denne gangen er akkurat det nesten skummelt. Jeg har for det første fabla lenge om å skrive en e-bok. Altså en…
Som lærer har jeg møtt ikke-kristne foreldre som syns elevene hører alt for mye om Jesus på skolen – og kristne som syns at de hører for mye om alle mulige andre religioner. Jeg er riktig flink til å klappe dem på skulderen og roe dem ned og forsvare læreplanen i Krl eller Rle eller…
– Er det noen av personene i boka som ligner på deg? Spør journalistene. Skandaletørsten lyser av øynene deres, for mine karakterer er jo for det meste tvers igjennom umoralske og forkastelige mennesker. Har jeg noen gang solgt sex? Eller drevet seksuell utpressing? Eller planlagt massedrap? Eller tatt heroin? Gud, så spennende. Det kjedelige svaret er…
Publisert på Verdidebatt.no Det er ganske mange ting jeg syns kvalifiserer for status som slem. Å fornekte sitt barn, for eksempel, er noe bare slemme mennesker gjør. Foreldre skal gå gjennom helvetes pinsler for sine barns skyld, det er en del av arbeidsbeskrivelsen. Å bryte andre mennesker ned, å overbevise dem om at de er dårlige,…