TV-aksjon

Noen av dere husker kanskje at jeg var ganske ramsalt i kritikken av tv-aksjonen i fjor. I år skal jeg skryte i stedet.

Jeg veit at Leger Uten Grenser har gjort et seriøst arbeid for å unngå å formidle og forsterke rasistiske stereotypier gjennom tv-aksjonen. De har bedt om råd og lytta, og så langt har de klart å unngå både tekst og bilder som fremstiller melaninrike som dummere, mer hjelpeløse, sjukere, mindre serurssterke enn hvite. Dermed formidler de også det som er sant – de fleste helsearbeidere i Afrika er svarte afrikanere, svarte afrikanere forsker på sjukdommer og finner nye medisiner, svarte afrikanere organiserer sitt eget helsevesen og veit hvilke behov som finnes for forbedringer. Samtidig er det helt nødvendig at verden stiller opp med penger, fordi kolonialisme, og fordi latterlig store deler av midlene til medisinsk forskning ellers går til å forske på sjukdommer som rammer folk med mer makt i verden. Altså menn i det globale nord. Å gi så det svir nå, er også en måte å synliggjøre at vi ikke syns det er i nærheten av innafor. At vi trenger mer forskning på kvinnehelse, og på helsetilstander som rammer fattigfolk og arbeidere både i nord og sør.

Det er fortsatt tidlig å felle en dom over tv-aksjonen. Teamet som lager tv-sendinga er nemlig ikke valgt av organisasjonen pengene går til, det er de samme folka som lagde fjorårets katastrofe. Jeg håper Leger Uten Grenser har klart å holde dem tilstrekkelig i øra, men hvis ikke, har jeg ikke tenkt å la det gå ut over forskninga på glemte sjukdommer.

Jeg har ikke mulighet til å gå med bøsse i år, men jeg gir penger. Så mange jeg kan. Jeg oppfordrer seg herved til å gjøre det samme.