Norway Cup

Jeg burde sikkert ikke si noe om Norway Cup. Jeg veit egentlig ingenting om hva som skjedde, og jeg leser nyhetsoppslagene med briller sterkt farga av noen vage minner fra den gangen i 1989 eller noe da vi dro til Ekebergsletta for å se på gutter og det er vel ikke fryktelig rasjonelt. Men altså … hva er det de fotballfolka driver med nå, ‘a?

Når elleveåringer griner og ikke får sove om natta fordi de har blitt møtt med sjellsord og apelyder på fotballcup må de ungene ivaretas. De trenger iskrem og kompetent psykologisk krisehjelp, foreldrene deres trenger veiledning for å kunne støtte barna gjennom eventuelle seine eller varige reaksjoner, skolene deres må få beskjed om hva som har skjedd så de kan ta grep ved skolestart hvis det trengs. Ungene på det andre laget trenger også kompetent støtte, å være vitne til verbal vold og å oppleve at en fotballkamp man har gleda seg til utarter så mye at den stanses, er ikke noe vi kan forvente at små barn bare rister av seg og går videre fra.

Selvsagt må arrangøren undersøke om de som utøvde den verbale volden med sikkerhet kan knyttes til noen av lagene, og om det har skjedd noe beviselig kriminelt her. Men alle som har prøvd å holde oppsyn med unger i en liten ballbinge veit jo at sjansen for at dommeren skal få med seg alt som skjer på en stor, ordentlig bane er ikke-eksisterende, og rasister er jo ofte hvite og har dermed langt større troverdighet i alle dømmende organer enn melaninrike barn og deres foreldre. Det er ikke nødvendigvis arrangørens feil at de ikke kan føre noen sak mot noen her. Men at de ikke har grunnlag for å anklage spesifikke enkeltpersoner eller lag for rasisme, fritar dem ikke for ansvaret for de barna som har blitt utsatt for det på deres arrangement. De må minimere skadevirkningene, både for de involverte individene og for samfunnet.

Det gjelder selvsagt ikke bare rasisme. Rapporter om jentelag der ingen får gå aleine på sletta og gjenger som barker sammen i slåsskamper tyder på at det er mange barn som er utrygge på Norway Cup. Da lurer jeg jo på om det egentlig er fornuftig å lage et så stort og uoversiktig arrangement.

Laget som blei utsatt for rasisme forteller at det samme skjedde i fjor, men at rasismen da kom fra barn, ikke voksne. Neste år håper jeg egentlig de lar være å ta med seg ungene dit. I grunn burde alle lag med melaninrike spillere vurdere å finne på noe annet. Nei, det er ikke å straffe offeret, å bli beskytta mot rasisme er ingen straff.

Lignende innlegg

  • | |

    London Pub

    Hvis det stemmer at politiet, som ikke kalte tempelridderne kristenekstremisme, har gått ut og kalt terror utført av en tungt medisinert paranoid-schizofren uføretrygda «islamistisk» vil jeg gjerne invitere hvem faen som er ansvarlig til gjørmebryting. Du er sikkert en mann som veier dobbelt så mye som meg, men raseriet mitt vil veie opp, jeg lover….

  • |

    Skam.

    Jeg husker historietimene på skolen. Bildene av skjeletter trukket med sprukken hud, hauger av dem, bleke og nakne i ubarmhjertig blitzlys. Fortellingene om Grini, om samhold og håp, men også om sult og fortvilelse. Aller størst inntrykk gjorde en liten fortelling om tortur: En motstandsmann blir bakbundet og trukket med en murtrapp etter føttene med…

  • | |

    TV-aksjon

    Noen av dere husker kanskje at jeg var ganske ramsalt i kritikken av tv-aksjonen i fjor. I år skal jeg skryte i stedet. Jeg veit at Leger Uten Grenser har gjort et seriøst arbeid for å unngå å formidle og forsterke rasistiske stereotypier gjennom tv-aksjonen. De har bedt om råd og lytta, og så langt…

  • |

    Rasisme i helsevesenet

    Takk til Dag Herbjornsrud som gir en god oppsummering av hvordan Ali Farah (1970-2023) ble den siste i rekken av mennesker som har mistet livet av rasisme i Norge. Det tok 16 år før han døde som følge av at han ble nektet helsehjelp da AMK toket åpenbare tegn på hjernehinneblødning som agressivitet og mulig rus,…

  • | |

    Demonisering

    Mona Nesje vil ikke demonisere kreftene som arbeider mot rasisme. Jeg tenker at hvis sannheten er demoniserende, får folk heller leve med litt demonisering. Dette er bare min sannhet, men jeg var der, jeg levde den, og uansett hvor mange andre sannheter som finnes der ute, gjelds denne også. Og så mye pes som jeg…

  • | |

    Atle føkkings Antonsen

    Denne saken er så grov, mest fordi den ikke er _så_ spesiell. Kvinner opplever denne typen aggresjon fra menn hele tiden, melaninrike opplever det fra hvite. Og melaninrike kvinner navigerer verden i konstant beredskap, med tusen strategier for å håndtere plutselig aggresjon, for å forebygge, for å komme unna. Ingen av de strategiene kan gjøre…

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *