Mors bok

Man er seg selv nærmest. Jeg er i alle fall det. Uansett hva jeg lytter til eller ser eller leser, finner jeg knagger i meg selv og mine egne historier å feste det til. ”Du er god til å trekke linjer og se sammenhenger,” sa sensor etter at jeg hadde snakka om katolisismen i tjue minutter uten å egentlig si et ord om katolisismen.
 
Nå har jeg lest ”Mors bok” av Margret Skjelbred. Ettersom Margret Skjelbred selv er den viktigste karakteren i boka, vet jeg at hun opplever at den handler om streng gudstro, og om konsekvensene av en slik tro for en selv og ikke minst for ens nærmeste. For meg som er vokst opp med en far som hadde rukket å intenst engasjere seg i og så like intenst forkaste både kristendommen og kommunismen og en mor som med nesten religiøs iver tar avstand fra alt som minner om fanatisme, handler boka selvsagt om helt andre ting.
 
Den handler om barndomslandet, det man aldri kan besøke fordi det ikke finnes mer. Om minnene man ikke vet om er til å stole på, om fortellingene man må stille spørsmål ved når man skal fortelle dem til andre. Det handler om bitterhet og sorg over en barndom som kunne vært så mye lettere, og om takknemlighet for en barndom som kunne vært så mye, mye verre. Det er en bok om å stå utenfor, være annerledes, ikke som følge av eget valg, men fordi man kommer fra et hjem som kan stå vegg i vegg med naboens men som likevel er lysår unna dem. Den handler om kampen for å forstå sine foreldre, for å kunne respektere og akseptere de valg de tok. For fred, ikke med Gud, men med de menneskene som står deg nærmest.
 
Det handler om kampen for å ikke selv gjøre de samme feilene. Det er mye mer en bok om Margarets kamp for å rydde sin mors tro ut at sitt hjerte, enn om hennes mors kamp for å rydde all tvil ut av sitt. Jeg har hørt noen mene at hun utleverer sin mor, og jeg er ikke et øyeblikk enig. Hun utleverer seg selv, og hun gjør det slik at jeg også føler meg utlevert.
 
Dermed går jeg ut ifra at det er en god bok. Ikke medrivende, ikke underholdende, ikke lett, men med mulighet for å tenke noen nye tanker, tenke nøyere over noen gamle, og kanskje bli en smule klokere enn man var før man begynte. Det er ikke lite utrettet, det, for noen sider tekst.