Diamanter

Diamanter er mine beste venner
jeg bekjenner at de sender ild gjennom meg
tenner vill lyst og lengsel
jeg ville gått i fengsel for de vakreste, største
steinene jeg tørster etter men
heldigvis er jeg en heldig gris
det er ikke jeg som sitter i en celle under jorda
blir fora skyller eler ingen ting
slått med kjetting av voktere i ring 
han veit han skal blø, han veit han kan dø
og det er greit for i snø og frihet
lever sønnen blant fredsmette komplette idioter
som kjemper for skattelette, ikke fri fra fotsoldatkvoter
i en krig der barn blit kombattanter og predikanter løytnanter 
i kampen for flere

Diamanter!
Jeg blir som besatt av demoner når jeg går på auksjoner
og finner en stein helt rein for inklusjoner
da driter jeg i konfliktsoner og fnansiering av strid mellom armefraksjoner
om den er pæreslipt eller prinsesseslipt
er den perfekt polert er den sett isolert
verdt mer enn et originalmauskript
av Shakespeare, jeg ser
steiner som skinner, funkler, glitrer som våte fitter
og jeg ville gitt det og, kunne ligget med et tog av menn
for de vakreste av dem, men
det er ikke jeg som må betjene folks stå for å få
sendt døtrene ut av landet
fly dem over ørkenen og over vannet
nå som faren deres er slått i hjel med kjetting i ei jordhule
sønnen skal få slippe å sloss og døtrene skal få slippe å pule
seg vei til sin egen overlevelse
de skal få frelse, utdannelse og helsestell
og når de får jobb kan hun komme etter selv
de kan alle bli immigranter i et land der det ikke finnes

Diamanter!
En sikker vei til champagne ved bassengkanter
fest med buisnissgiganter og spekulanter
ranglefanter med høye hæler og enda høyere skjørtekanter
der jeg er stjerne for jeg har byens feteste bling
ingenting kan måle seg med en 24 karats ring
med en 24 karats stein
ikke flein, ikke heroin, ikke morfin 
som de måtte nøye seg med
jentene som ble sløva ned 
for å sikre ro ved grenseovergangene
for å døyve angset over å være i hendene 
på ukjente smuglere, over å være aleine
i en iskald by, ny virkelighet
virkelig upassende freidighet
de stikker lappen inn i mine hender
som om det er mitt problem at de ikke har venner
at de mangler telefonpenger og ikke vet om brorens nummer stemmer lenger
jeg har et hjerte av krystallisert karbon og en mobiltelefon
med rubintaster og smaragdkanter
jeg kan ikke låne den bort til sånne blakke fanter
de får finne noen venstreradikale demonstranter å plage
jeg har en fest å lage, jeg har kongelige å behage
ikke se på meg med det ankalgende blikket
magnifikke fester lager seg ikke selv
vel, musikken blir kanskje enkel å bestemme
jeg vet hva jeg skal spille for å få folk til å kjenne seg hjemme:
Diamonds are a girl’s best friend.