Kjære Anton.

Jeg lurer på om du husker meg? Hvis du gjør det, gjetter jeg på at du ikke tror at jeg husker deg. Vi hadde jo ikke så mye å gjøre med hverandre, ikke nok til at jeg skjønte hva jobben din egentlig gikk ut på, i alle fall. Jeg gikk ut av grunnskolen overbevist om at en rådgiver var ansatt for å håndtere elever som fikk apoplektiske, epileptiske eller hysteriske anfall, og som innimellom innkalte elever til samtale for å presse dem til å søke det rådgiveren mente var rett linje på videregående. Jeg trodde du drakk sjukt mye kaffe med beina på pulten. Jeg leste skuffelsen da du ikke klarte å snakke meg fra å søke teknikk som at du ikke hadde noe mer alvorlig å bry deg om.

Det må du selvsagt ha hatt. Skreiv dere pedagogiske rapporter på din tid? Hadde dere ansvarsgruppemøter og ressursteam? Hendte det du ikke kunne sende barn hjem fordi du trodde de ville få juling eller fordi foreldrene var arrestert for å ha en hasjplantasje i kjelleren? Jeg husker i alle fall at det fantes barn som gikk tynnkledde i kulda, som mangla matpakke og nok ikke alltid hadde nattero. Kim-André i klassen min, for eksempel. Og Anita i Andreas sin.

Jeg har en sånn som dem i klassen min nå. Jeg har brukt time opp og time ned på å skrive en rapport om henne. Skrive sånn at alle som vil kan skjønne, uten å si noe jeg ikke har 100 % belegg for i faktiske og konkrete hendelser. Du skjønner vel hvor landet ligger, du, hvis du får lese den, men det er bare å hoppe over hvis du ikke er interessert. Det er ikke veldig spesielt, noe av det som står der.

Pedagogisk rapport for henvisning til PPT

1)Bakgrunnsinformasjon:
Regina er eldst av fire søsken. Hun er født i Norge, men begge foreldre er angolanske flyktninger. Foreldrene har X som førstespråk. Mor snakker begrenset norsk og bedre men likevel mangelfullt engelsk. De har likevel valgt å snakke norsk og engelsk med barna, i følge mor etter råd fra helsestasjonen. Regina bodde sine første år på asylmottak i Y kommune i Z fylke der hun ifølge mor gikk to år i barnehage. Ingen papirer foreligger. Familien flyttet til byen før skolestart og Regina har gått på C skole siden første klasse.
Regina har på tre år og tre måneder hatt fem ulike lærere. Sosiallærer forteller at bekymring rundt eleven har vært diskutert siden hun begynte på skolen. Registrerte LUS-resultater fra høsten i 1. klasse viser at hun ikke kunne kjenne igjen sitt eget navn. Matematikkartlegging fra samme tid viser at hun ikke kunne identifisere formene sirkel, trekant og firkant, men det kommer ikke frem om det skyldtes manglende begreper, manglende evne til å gjenkjenne formene eller begge deler. Lærere ved skolen som har hatt klassen i enkelte fag tidligere forteller at Regina i perioder har vært svært urolig og innimellom aggressiv. Det foreligger ingen dokumentasjon på tidligere bekymring fra skolens side.
Regina har siden ny lærer begynte i oktober ikke levert en eneste hjemmelekse. Hun leverer ikke underskrift på gloseprøver, hun har ikke med nødvendig utstyr, bøkene hennes har ikke bokbind, hun mangler matpakke og er tynt kledd. Familien har oppgitt et telefonnummer der ingen svarer på anrop eller meldinger, og svarte først ikke på en innkalling til møte, svarte så positivt på den neste men dukket ikke opp. Møte ble gjennomført etter at læreren gjorde det klart at han ville komme på hjemmebesøk dersom ingen foresatte kom til skolen. Mor sier at klassens tre tidligere lærere alle har vært fornøyd med elevens faglige og sosiale utvikling og stiller seg helt uforstående til at de skal være problemer med Regina. Mor sier samarbeidet med skolen har vært problemfritt. Mor sier Regina sjelden fryser, at hun har varmere klær hun kan velge å ta på seg og at hun selv glemmer å ta med matpakken som mor lager hver dag.
Skolen har meldt bekymring til barnevernet som har gjennomført sitt første hjemmebesøk. Det er åpenbart at eleven vil trenge spesialpedagogisk oppfølging uavhengig av hvordan omsorgssituasjonen hennes utvikler seg.
Regina har vært hos helsesøster som fastslår normalt syn og normal hørsel. Hun har ingen kjente helseplager. Hun har god fin- og grovmotorikk.
Regina kommer ofte for sent, men hun har ikke ellers stort registrert fravær.

2)Henvisningsgrunn:
Regina har store faglige utfordringer og ligger minst to år etter medelevene sine i de fleste fag.

3)Faglig fungering:
a.Norsk:
Regina har et perfekt norsk overflatespråk, hun kan uttrykke seg om konkrete hendelser og fungerer greit språklig i lek. Det oppstår imidlertid ofte misforståelser rundt henne, hun blir sint tilsynelatende uten grunn, hun misforstår instruksjoner og har ikke utbytte av å lytte til aldersadekvate tekster. Språk 6-16 viser at hun skårer godt under normalområdet på ordforråd og begrepsforståelse. Hun skårer helt nederst i normalområdet på alle andre områder.
Regina kan identifisere alle bokstavene. Hun kjenner igjen noen ordbilder og kan ellers lese enkle, lydrette ord (LUS 9). Ikke testbar med Carlsten for trinnet. Hun lå godt under kritisk grense på kartleggingsprøven i lesing for 3. trinn ved testing i oktober. Hun har et greit muntlig hverdagsspråk men kan verken uttrykke eller forstå abstrakte sammenhenger. Skriver alle bokstavene, men hopper ofte over vokaler og bruker ingen rettskrivingsregler. Kan ikke følge noen av trinnets kompetansemål.

b.Matematikk:
Regina kan telle opp og ned til hundre, og hun kan legge samen og trekke fra ved å bruke telling som strategi. Hun må telle også når det gjelder tiervenner, doblinger og halveringer og stykker med sum mellom fire og ti. Hun forstår doblinger og halveringer bare når de er uttrykt som pluss eller minus og klarer ikke gange eller dele selv med hjelp av konkreter. Hun kan ikke hente informasjon ut av enkle tabeller eller grafer, hun kan ikke forholde seg til ulike måleenheter, hun kan prøve seg frem til at ti skritt og ti museskritt ikke er like langt men hun vil likevel gjette på at et rom som er ti skritt langt også er ti museskritt langt i neste oppgave. Hun kan gjenkjenne geometriske figurer men ikke bruke dem til å lage mønstre, hun kan ikke fortsette en enkel tallrekke. Hun kan ikke følge kompetansemålene for trinnet.

c.Engelsk:
Regina forstår enkel engelsk, og selv om hun snakker lite selv kan hun både forstå og uttrykke seg bedre enn det som kreves på trinnet. Hun kan imidlertid ikke lese noe som helst og vil sannsynligvis falle av også her innen et år dersom hun ikke får adekvat hjelp med lesingen.

d.Andre teoretiske fag:
Regina kan følge den muntlige undervisningen dersom hun klarer å holde fokus, hun forstår enkle sammenhenger og husker godt. Hun kan ikke delta i skriftlige aktiviteter eller lese seg til kunnskap.

e.Praktisk-estetiske fag:
Regina klarer seg godt i alle praktisk-estetiske fag. Hun er fysisk sterk og utholdende og utmerker seg ofte i gymnastikken selv om hun har problemer med å huske regler i lek og spill.

4)Andre forhold som påvirker elevens faglige fungering:
Regina er en viljesterk og stolt jente som hevder seg godt sosialt. Hun strekker seg langt for å unngå å tape ansikt i klasserommet og vil heller at det skal se ut som om hun ikke gidder enn at de andre skal forstå at hun ikke kan. Hun virker alltid rolig og oppmerksom i klasserommet, men ofte viser det seg at hun overhodet ikke har fått med seg hva som foregår rundt henne. Dersom hun er motivert og interessert og henger med fra begynnelsen, har hun imidlertid god konsentrasjon, oppmerksomhet og utholdenhet. Hun er konsekvent uvillig til å innrømme at noe kan være vanskelig, hun kan være smilende eller virke frekk, men læreren har enda ikke sett henne uttrykke fortvilelse, sinne eller større glede.

5)Beskrivelse av det ordinære opplæringstilbudet:
Regina går i en klasse med 25 elever, en lærer og en assistent i hovedsak knyttet til en annen elev. Det er relativt store faglige og sosiale utfordringer i klassen, mange elever har behov for ekstra oppfølging og klassen er faglig svak. Regina skiller seg likevel klart ut som den faglig svakeste eleven i klassen.

6)Tiltak som er prøvd ut innen det ordinære opplæringstilbudet:
Regina har gått til leselærer en halv time i uka i fjor. Hun vil få tilbud om undervisning i liten gruppe en time i norsk og en time i matte etter jul. Det er imidlertid ingen grunn til å tro at dette vil være nok til å heve nivået hennes mye.

7)Lærernes vurdering av elevens behov for avvik fra det ordinære opplæringstilbudet:
Læreren vurderer at Regina ikke kan følge kompetansemålene for trinnet annet enn i muntlig engelsk, men mestrer på 1. trinnsnivå i norsk og på 2. trinnsnivå i de øvrige fag.
Regina kan følge ordinære organiseringen av undervisningen i de øvrige fagene men trenger tett oppfølging av spesialpedagog alene eller i liten gruppe i lesing og matematikk.

Som du sikkert skjønner ble det innkalt til ansvarsgruppemøte, og det blei holdt i dag. Klassen blei overlatt til Anette assistent mens jeg bukserte meg inn på møterommet med hendene fulle av den pedagogisk rapporten, Språk 6-16 og NSL, Carlsten, Alle Teller og M2 og M3, kopi av tre sider fra engelskboka, bekymringsmeldingen til barnevernet og referat fra møtet i ressursteam der det blei bestemt at det skulle lages en ansvarsgruppe. Jeg skulle veldig gjerne hatt regien på det møtet, men sånt betros ikke en menig lærer, så det var sosiallæreren som ønska velkommen og fortalte at hun skulle skrive referat.

Barnevernspedagogen var fryktelig ung og virka veik, psykologen var nok snart pensjonist og stram rundt munnen, helsesøster kjenner jeg godt fra før, han er en romslig men litt lat type. Mor hadde jeg møtt bare en gang før, jeg var letta over at hun var mindre tungt parfymert nå enn sist. Hun hadde uklanderlige negler, den breie bysten hennes kledde den romslige men ikke direkte uanstendige utringningen. Hun virka nesten sofistikert. Sosiallærer fortalte at hun hadde hatt lite kontakt med Regina, det var ikke en utagerende elev vi hadde med å gjøre. Helsesøster hadde ikke møtt henne. Psykologen hadde en avtale fjorten dager tidligere, men da var Regina syk?
«Å?» sa jeg, «hun har ikke vært borte fra skolen?»
«Hun var syk etter skolen,» sa mor fort, «hun kastet opp.»
«Da burde hun ikke kommet på skolen dagen etter,» sa jeg, «barn er smittefarlige i minst ett døgn etter oppkast.»
«Nei, nei,» svarte mor, «hun spiste noe. Noe dårlig.»
«Du har i alle fall ikke fått snakket med henne,» avbrøt Ragne, hun smilte anstrengt til psykologen. «når tror du du kan få til en ny avtale?»
«Jeg tenkte jeg kunne komme hit i neste uke,» svarte hun, «jeg tror jeg får en del tid ledig men jeg er ikke helt sikker på når. Hvis det er greit for deg kan jeg bare hente henne i klassen?»
«I klassen? Så alle tro mitt barn er gal?»
«Du kan bare ringe opp fra kontoret,» sa jeg fort, «så sender jeg henne ned. Det er helt vanlig, det, at elever skal til tannlegen eller helsesøster eller en annen lærer. Eller at de blir henta av foreldrene sine. Ingen kommer til å syns det er rart.»
«Hun må vite tiden,» sa mor bestemt, «Det er ikke bra med … overraskelse.»
«Greit,» svarte psykologen, «da sier vi tirsdag. Så kan du gi beskjed hvis hun ikke er på skolen?» Hun så på Sosiallærer, Sosiallærer så på meg, jeg nikka og skreiv det ned i boka mi.
«Hvis hun blir syk igjen, kommer jeg på onsdag,» fortsatte psykologen, «eller torsdag eller fredag eller neste mandag. Så snart hun er tilbake. Okei?»
«Men vi må vite!»
«Ja,» smilte psykologen, «og nå veit du så du kan forklare det for Regina. Jeg kommer på tirsdag, eller den første dagen hun er tilbake på skolen hvis hun blir syk.»
«Flott!» brøt Sosiallæreren inn, «og hvor står saken hos dere?» hun hadde vendt seg mot barnevernspedagogen som snudde seg mot mor.
«Jeg var på hjemmebesøk hos dere for en uke siden? I en veldig hyggelig leilighet?» Hun smilte forsiktig. Mor smilte ikke tilbake.
«Vi snakket om at det kunne være vanskelig for Regina å komme tidsnok på skolen? Og å huske matpakke? Og nok klær? Og at det kanskje kunne være en hjelp for dere å få veiledning i familien? Så dere kan få noen rutiner som –»
«Familien vår er bra. Vi vet at barna trenger matpakke. Jeg lager matpakke»
«Ja, det er klart. Vi tenkte likevel at noen rutiner kunne gjøre at Regina faktisk fikk med seg ting til skolen? Men det ønsker altså ikke mor? Det er selvsagt ikke noe vi kan pålegge familien å ta imot. Når du er så bestemt på at du kan klare å få Regina på skolen i tide med rett utstyr?»
«Men det har du ikke klart,» brøt jeg inn, «ikke den siste uka, heller. Regina hadde ikke matpakke i dag, og hun har ikke gjort lekser hele uka.»
«Lekser veldig vanskelig!» Mor slår ut med armene, «Jeg kan ikke hjelpe …»
«Du kan sjekke om Regina gjør det hun skal. Jeg har vist deg ukeplanen, du veit hvor du skal se etter hvilke oppgaver hun skal gjøre. Eller du kan i alle fall sjekke at hun har gjort noe.»
«Men det kan vi hjelpe med?» Barnevernspedagogen smilte ivrig. «Regina kan få en støttekontakt som kan hjelpe med lekser? En dag i uka, kanskje?»
«Leksehjelp?»
«Ja. Vi kan skaffe leksehjelp?»
Jeg kryssa fingrene for at mor ikke huska at vi hadde leksehjepordning på skolen, at hun ikke påsto at hun skulle begynne å sende Regina dit.
«Jaaaa …» mor trakk på det, «kanskje hvis –» Det glimta til i øynene hennes. «Vi må vite at det ikke er en farlig person. Jeg vet mange voksne er farlige for barn.»
«Alle som er støttekontakter har levert politiattest,» sa barnevernspedagogen.
«Men i Norge får hvem som helst politiattest! Homofile og pedofile og alle!»
«Nei,» sa barnevernpedagogen, «pedofile får selvfølgelig ikke politiattest. Men homofile er ikke farlige for barn.»
«Ikke farlige!? Tror du jeg vil at barnet mitt skal bli sånn?»

Jeg veit ikke hva som skjedde, jeg. Jeg blei ikke sint eller noe. Jeg smilte, faktisk, og stemmen min har sjelden vært så rolig som da jeg sa
«Jeg er homofil, men det smitter altså ikke.»

Det burde ikke vært en stor greie. Verken barnevernspedagogen eller psykologen eller helsesøster rørte et øyelokk. Men sosiallæreren blei bleik, og blikket til moren smalna, hun lente hodet framover på nakken og så ut som om hun var klar til å spy ild. Det rakk hun aldri å gjøre, for Ewa, en av elevene mine, kom løpende inn på møterommet.
«Arne!» Ewa løp inn i rommet og rett opp i fanget på meg, stemmen hennes var hysterisk, hun gråt. «Kai skal drepe oss!»

Jeg reiste meg, nærmest løfta henne ut av rommet og lukka døra til møterommet bak oss.
«Neida,» sa jeg, «det skal han ikke. Kom, nå.» Jeg tok hånda hennes og et skritt mot klasserommet men hun sto som limt til gulvet. Bak meg gikk døra opp igjen, mora til Regina står i døråpningen.
«Skal drepe hvem?» Gjennom hele møtet hadde hun virka glatt og sleip og kalkulert, men nå lukta hun like stramt av angst gjennom parfymen som Ewa.
«Ingen skal drepe noen,» svarte jeg, og så gikk jeg mot klasserommet mitt. Jeg kunne ikke løpe, kunne ikke vise at jeg var redd, det var høyst sannsynligvis ikke noe å være redd for. Så snart jeg runda hjørnet, løp jeg likevel.

Kai sto på pulten. Han hadde brei beinstilling og bøyde knær, han lente seg fremover og ropte ut i rommet med forvridd ansikt. Han så mest ut som en parodi på et uheldig hypnoseoffer, en som trodde han var en gorilla. Anette sto en meter unna og prøvde å snakke til han, men Kai slo rundt seg med armene og lagde høye, støtvise lyder så han umulig kunne høre hva som blei sagt. Jeg gikk mellom Ali og Nora som satt måpende ved hver sin pult, jeg skritta over Elyas som satt på gulvet, jeg pressa meg forbi Anette, fanga inn Kai og løfta han ned av bordet og ut av klasserommet. Jeg sank ned på en benk med gutten i fanget, han lagde fremdeles lyder men han stritta ikke imot. Ikke før en skingrende kvinnestemme fikk oss begge til å skvette til.
«Er det han?» Mora til Regina sto et stykke borte i gangen og peker mot Kai med en hånd som dirra. Ewa sto gjemt halvt bak henne. Bak dem kom først Ragne, så psykologen og til sist barnevernspedagogen til syne. Aller sist kom helsesøster usikkert tuslende.
«Se der,» sa Ragne, hun tok to raske skritt og stilte seg foran moren til Regina. «Arne har allerede alt under kontroll. Nå går vi tilbake til møterommet, og så –»
«Kontroll? Hva har den gutten gjort? Har han skadet barnen mitt? Hva slags skole –»
«Iiiiiiiih!» Kai brøt seg løs fra fanget mitt og spratt opp. Han gjorde et utfall mot sosiallæreren som rygga overraska et halvt skritt bakover og nesten tråkket på mora til Regina, han blotta tannkjøttet som et dyr og skreik som et udyr, og så bråsnudde han og løp nedover gangen. Jeg reiste meg for å følge etter, men stansa når mora til Regina begynte å hyle med en stemme som ligna urovekkende mye på den Kai nettopp hadde brukt.

«Den barnen er gal! Han må ha psykolog! Han må på spesialskole! Skal min barn være med sånne?» Hun brøt seg forbi Ragne og reiv opp klasseromsdøra. Der inne hadde vikaren heldigvis fått orden, elevene satt og lytta oppmerksomt mens hun forklarte noe om tideler. Blikkene våre møttes, jeg fikk gitt et lite, anerkjennende nikk før mora til Regina åpna munnen.
«Regina! Kom!»
Sosiallæreren forsøkte halvhjertet å stanse dem, men både psykologen og barnevernspedagogen la hender på skuldrene hennes som tegn på at hun skulle la dem gå.
«Blir hun holdt borte fra skolen, har vi i alle fall grunn til å gripe inn,» sa barnevernspedagogen.

Jeg tviler på at jeg ser Regina igjen. Det er dessuten mulig at jeg mister kjæresten min, for vi er sammen under forutsetning av at jeg ikke kommer ut av skapet
«Si du kødda,» sa han da jeg fortalte hva som hadde skjedd. «Si det bare var noe du sa for å sette hu dama på plass, si du jugde!» Så reiste han seg fra middagsbordet for å gå, men kom på at vi var på hans kjøkken.
«Gå hjem,» sa han. «Kom tilbake når du har rydda opp.»
Så jeg rusla hjem over gangen. I natt skal jeg sove aleine i sengetøy fullt av parfymen hans og jeg kommer aldri til å kunne gå tilbake for jeg kan ikke juge og si at det bare var noe jeg sa. Det er en ting å ikke si noe, en helt annen å eksplisitt juge om det. Dessuten blei jeg innkalt til rektor på slutten av dagen i dag, hun var sammensnurpa og spiss og lurte på om jeg hadde tenkt på hvilke konsekvenser det ville få for Regina før jeg plumpa ut med legningen min. Ikke at hun oppfordret meg til å holde det skjult, men det måtte da finnes bedre anledninger! Det kan hun selvsagt ha rett i, men jeg forsvarte meg likevel. Sa det ikke kunne forventes at jeg skulle finne meg i å bli sammenlignet med pedofile eller bli omtalt som smittsom uten å ta til motmæle, at jeg forventa at skolen støtta meg på det punktet. Det gjorde selvsagt skolen, men rektor er ordentlig sur på meg. Jeg kan virkelig ikke komme tilbake og si «kødda!» i morgen.

Jeg har sagt ingenting for lenge uansett. Jeg lurer på om du visste det, da du prøvde å overtale meg til å velge allmennfag? Du snakka om karakterene mine, men også om interesser, om å gå sammen med noen som ligner en selv. Trodde du at jeg ikke ville klare å holde legningen min skjult gjennom teknikkfag på videregående? I så fall tok du skammelig feil.

---

10 kommentarer