Fest!

Det er en fest å være forfatter. I hvertfall de to siste ukene av august. Noen kan gå fra fest til fest fjorten dager til ende, drikke med begge henda i fri bar etter fri bar og synke sammen i sofa etter sofa og se mystisk og forfatteraktig ut til enda en forlagsdirektør løfter dem ut døra.

Dette er selvsagt mitt store karrieremål. Foreløpig er jeg dog bare en ussel hverdagsforfatter, så det er bare to av forlagene som påtar seg å drikke meg full. Det er likevel nok til en liten sammenligning, når jeg likevel sitter her med lett bomullshode og innser at jeg ikke klarer å skrive kvalitetslitteratur i dag.

  Altså: Gyldendal vs. CappelenDamm. Høstfestduellen.

Mye er klin likt. Det er fullt og trangt og hvitvin i stetteglass, nervøse ensomme minglehatere og professjonelle mingleeksperter. Det er nok likevel noe mer høyverdig over Gyldendals arrangement. Det er flere høye heler og færre joggesko, det er flere grasiøse minglere og ingen som ser helt lost ut i mange minutter før noen forbarmer seg over dem. Det er ti meter under taket, forferdelig ekko, selvsagt, men nok luft til alle.

Til gjengjeld hadde CappelenDamm bedre mat. Og kaoset ved bordene var så komplett at det var nesten umulig å finne en kø og stå i, så dermed kunne man jo bare komme seg frem og forsyne seg. Kjekt.

Men Gyldendal har det beste fyllerøret. Dette har sikkert en viss sammenheng med at jeg har vært der flere ganger tidligere og kjenner flere av de rørete, men når jeg tenker tilbake på min første høstfest på Gyldendal, mener jeg bestemt at det allerede da var en overlegen mengde elegant, festlig, lettbent rør som ble utvekslet ved bordene. På CappelenDamm endte jeg opp i den ene halvseriøse samtalen etter den andre, og det er rett og slett ikke pent å anta at jeg har noe fornuftig å komme med på en fest med fri bar.

Det løste seg, dog. CappelenDamm har nemlig dansegulv. En DJ som ikke kan mikse om som insisterte på å kjøre musikk som tømte gulvet ved annenhver låt, men dansegulv. Med dansere. Og noen av dem var til og med med på å danse lesbesving når gulvet var tomt, bare sånn for å gjøre narr av dj’en. Forferdelig morsomt, i alle fall i øyeblikket.

 Det er altså foreløpig uavgjort! Tungen på vektskålen må bli slangemennesket. Hvilken forlagsfest hadde den beste slangemannen? Se bildene og døm selv: