Maria Amelie 2

Jeg leser bloggen til Maria Amelie. Jeg lurer på hvordan folk kan gjøre det uten å grine. Hvordan blir man så følelseskald at man syns det er greit å knuse noen fordi man har lovhjemmel til det? 

Vi skal ha lov. Men vi skal skape lovene, de skal ikke skape oss om til monstre.
Vi skal ha system. Men vi skal styre systemene, de skal ikke styre oss inn i umenneskelighet.
Vi skal ha regler. Men reglene skal ha unntak, de skal ikke lage unntakstillstand av menneskers liv.

Kan det være legitimt å oppholde seg ulovlig i Norge? Vi veit at norske myndigheter syns Afghanistan er et greit land å bo i. Jeg husker godt Kossovoalbanerne som ble kastet ut av Norge kollektivt fordi det var så trygt i Kossovo på nittitallet – og jeg lurer fremdeles på hvor mange av dem som ble drept i folkemordet.Jeg har mye større forståelse for foreldrene som bryter loven for å beskytte sine barns liv enn for lovverket som gjør dem til forbrytere hvis de ikke umælende overlater sine barn til myndigheter de tror vil drepe dem.
Jeg vil ikke bo i et land som forlanger det av folk.

Er det ikke gursomt urettferdig hvis hun skal få opphold bare fordi hun kan snakke for seg og har skrivi bok og er pen og velutdanna? Nei, det er ikke det. De andre får ikke mer opphold om hun ikke får. Faktisk får de mindre opphold hvis hun ikke får, fordi det da ikke lenger vil være noen som har ressurser til å tale deres sak. Maria Amelie gir et ansikt til alle papirløse nordmenn. Å gi henne opphold vil være for det første å si at flyktningebarn også er mennesker. De har krav på individuell behandling av sakene sine. Så å si at flyktninger er mennesker, de også. De skal ha individuell behandling – hvilket innebærer forskjellebehandling. De skal ikke behandles likt, for de er ikke like. De er mennesker. Som deg og meg. Det kunne vært jeg som satt i arresten på Gardemoen og hørte flyene ta av over hodet mitt akkurat nå. Det kunne vært mitt liv som tok slutt. Det kunne vært min mageknip, min kvalme, min angst, det kunne vært min kjæreste og mine foreldre som jeg ikke visste når jeg ville få se igjen, det kunne vært mitt hjerte som ble grepet av åtte politimenn og kastet til de jeg var aller mest redd for for at de skulle holde det i hendene sine og kanskje, kanskje ikke, knuse det mellom dem. Det ville føltes likt. for universet ville det ikke vært noen forskjell.
Jeg vil ikke bo i et land som gjør sånt mot folk.

Jeg skammer meg. For det er min regjering som gjør dette, regjeringen jeg stemte på. Det gjør jeg aldri igjen. Hvorfor skal jeg frykte Frp i regjering? Arbeiderpartiet viser jo tydelig at Norge går videre selv om regjeringskontorene er fylt av umenneskelighet og inkompetanse.

Jeg føler meg ansvarlig. Det er jeg som betaler lønna til politifolkene som velger å prioritere dette. Så vil jeg også bidra økonomisk til å få henne tilbake igjen – for det er det som er enden på denne visa. Maria Amelie blir deportert i løpet av dagen. Så smugler noen henne tilbake.

Jeg er fyllt av trass. Myndighetene må jo også vite at det er det som er enden. De gjør ikke dette fordi det er så maktpåliggende å kaste Maria Amelie ut av landet, fordi de ikke vil dele den norske luften med henne. De gjør det fordi de vil lukke munnen hennes. De vil frata alle papirløse det eneste talerøret de har. Det spiller ingen rolle for dem om Maria er her eller der, så lenge hun er for redd til å si noe. De vil ha stillhet rundt de papirløse, og de tror de kan få det ved å stillne Maria.

 Der tar de feil. Jeg håper du vil hjelpe meg å bevise det.

Bytt bilde på profilen din nå. Vis at du skjønner at det kunne vært deg. Kom til justisdepartementet klokka fem i dag. Du har ingen planer som er så viktige at du ikke kan flytte på dem for å hjelpe hun som sitter i arresten og hører på flyene. Akkurat nå. Bruoght to her by dine skattepenger, din regjering, lovene vedtatt av ditt Storting. Du har råd til å ta toget inn fra Drammen eller Hamar eller hvor du nå befunner deg, du kan gå litt tidlig fra jobben i dag. Skriv om henne i kantina på jobben, ikke bare i dag, men i neste uke, neste år. Snakk om henne. Les boka hennes. Ikke glem henne, og ikke glem alle de andre som lever som henne.

Stem De Grønne ved neste valg. Jada, de er så små at det er å kaste bort stemmen, men jeg vil heller kaste den bort på noen som har absolutt respekt for menneskerettighetene og asylretten og som ikke vil hjelpe verken KrF eller FrP til regjeringsmakt enn å kaste den i fanget til djevelen.